Vaksine – En stor suksess

Vaksinasjon regnes som en av de største suksessene innen moderne medisin.

Ved hjelp av enkle midler kan man forebygge en rekke livstruende og invalidiserende sykdommer.

Forskning viser at store vaksinasjonsprogrammer har ført til en betydelig reduksjon av barnedødelighet. Flere sykdommer, som har gitt store folkehelseutfordringer er utryddet, eller nesten utryddet, på grunn av vaksinasjoner av store folkegrupper.

 

Vaksinasjon har fått et økt fokus den senere tid på grunn av flere lokale utbrudd i verden av sykdommer, som kunne vært unngått, hvis man hadde vaksinert flere. Akkurat nå er det utbrudd av meslinger som omtales mest. Før meslingevaksinen kom til Norge, så døde mellom flere barn hvert år av sykdommen her til lands. Siste registrerte dødsfall var i 1989.

 

Vaksinasjonens historie hadde sin spede begynnelse for over 200 år siden. På slutten av 1700-tallet observerte briten Edward Jenner at personer som hadde hatt kukopper ikke fikk vanlige kopper. På grunnlag av dette klarte han å utvikle den første koppevaksinen. Siden har man gradvis kunnet utvikle stadig nye vaksiner mot stadig flere både gamle og nye sykdommer. I dag finnes det mer enn 25 gode vaksiner.

 

Prinsippet bak vaksinasjon er at man tar utgangspunkt i sykdommen selv. Til vaksineproduksjonen bruker man som regel enten døde eller svært svekkete virus/bakterier, uskadeliggjorte bakteriegifter eller varianter av genteknologi.

Vaksinen virker på den måten at den stimulerer kroppen immunsystem til å produsere antistoffer mot sykdommen. På den måten blir man immun mot sykdommen uten å ha hatt sykdommen.

 

Vaksiner kan ha bivirkninger, selv om de er sjeldne. Noen kan reagere allergisk på noen av stoffene i vaksinen. Slik reaksjon kommer som regel innen minutter. Dette er årsaken til at man må vente en halvtimes tid etter en vaksinasjon før man kan gå. Andre kan oppleve å bli litt uvel i dagene etter en vaksinasjon. Typiske symptomer er feber, utilpasshet eller ømhet rundt stikkstedet. Andre mulige bivirkninger rapporteres til myndighetene, som vurderer dem og følger nøye med.

 

Det finnes en rekke vaksinemotstandere i verden. Mange finner religiøse grunner til å ikke ville vaksinere seg. Andre er redde for bivirkninger. Noen er mot alle typer vaksinasjon, mens andre er mot enkeltvaksiner eller vaksinasjonsprogrammer. En forfalsket forsknings-studie fra 1998 om at MMR-vaksine kunne gi autisme er blitt brukt i hele verden av en del skeptikere. Det er fremdeles mange som tror på konklusjonene i den. I Norge blusset mostanden opp under den omfattende vaksinasjonen mot svineinfluensaen.

Det finnes en rekke konspirasjonsteorier rundt vaksiner, men de blir alle motbevist av forskning, den ene etter den andre.

 

Produksjonen av vaksiner foregår under ekstremt kontrollerte forhold. Det skjer hos de største og mest avanserte legemiddelfirmaene. Kontrollrutiner og utprøving er av ypperste kvalitet, slik at vaksinene som kommer ut på markedet er så sikre som det er mulig å få dem. I tillegg har myndighetene egne kontroller av vaksinene, som gir en ekstra sikring av tryggheten og effektiviteten.

 

Vaksiners største suksess, nemlig utryddelse av sykdommer, er truet i en rekke områder. Vaksiner hindrer hvert enkelt individ i å få sykdommen, men det store målet med massevaksinasjoner er utryddelse. Dette har man lykkes med, når det gjelder noen få sykdommer. Blant annet den dødelige og vansirende sykdommen kopper. Først steg på veien er å oppnå flokkimmunitet. Det betyr at hvis svært mange er vaksinert, så vil ikke sykdommen kunne nå de få som ikke er blitt vaksinert, f.eks på grunn av medisinske årsaker.

Man jobber også målrettet med utvikling av nye vaksiner. Man er kommet langt med utvikling av en malariavaksine, selv om det er mange utfordringer med den jobben. Malaria dreper millioner av mennesker hvert år. Det samme gjelder en vaksine mot HIV, som det så langt har vist seg vanskelig å finne sikre og effektive vaksiner mot. Man jobber også mye for å forbedre vaksinen mot tuberkolose, BCG. Man har fått nytt håp som følge av utviklingen innen genteknologi.

 

Det oppfordres fra helsemyndigheter i alle land om å få en så høy vaksinasjonsprosent som mulig for å oppnå flokkimmunitet. Målet er deretter å klare å utrydde så mange sykdommer som mulig. Dette krever at det gis god og kvalitetssikret informasjon til alle som er skeptiske. Vaksinasjon gir store gevinster for den enkeltes helse og helsen i verden sett i forhold til den svært lave risikoen den innebærer. Man må appellere til verdens innbyggere om å ha solidariske holdninger for en god helse for alle på kloden vår.