Hjerneslag – minuttene teller

Den globale sykdomsbyrden er i stadig endring. For bare få år siden var det infeksjonssykdommer som tok aller mest liv i verden, men de siste årene har de såkalt ikke-smittsomme sykdommen tatt over tronen som de sykdommene som tar flest liv. Økende andel røykere og livsstilsendringer tilskrives mye av årsaken, felles for de to sykdommen som tar flest liv i verden årlig, hjertesykdommer og hjerneslag, er at de primært rammer blodårene i kroppen.

a people diagnose the earth

Felles for disse sykdommene som rammer blodårene er den vanligste årsaken er åreforkalkning, eller aterosklerose som det heter på latin. Ved åreforkalkning så blir innsiden av av blodårene skadet og de «tetter» seg ved at det dannes fettavleiringer på innsiden. Risikofaktorer for at dette skal skje er høy alder, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.

Artery problem with clogged arteries and atherosclerosis disease medical concept with a three dimensional human cardiovascular system with blood cells that blocked by plaque buildup of cholesterol as a symbol of vascular diseases.

På dette bildet ser du fettavleiringen i gult. Disse ligger på innsiden av blodårene

Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdommer som fører til en varig forstyrrelse i blodforsyningen til en del av hjernen. I de aller fleste tilfellene, ca 85-90%, dreier det seg om en blodpropp, mens hjerneblødning er en mindre vanlig årsak. Blodproppene kan enten dannes lokalt i hjernen (trombe), eller ved at en propp vandrer fra enten hjertet eller fra blodårene på halsen til hjernen (embolus).

Brain stroke : 3d illustration of the vessels of the brain and causes of stroke

Det mørke området viser den delen av hjernen som har mistet blodforsyningen.

Uavhengig om det er en blødning eller en blodpropp som er årsak til hjerneslaget så vil det føre til en større eller mindre del av hjernen vil miste blodforsyningen og hjernecellene i det aktuelle området vil dø. Det er dette som gir opphavet til symptomene, som kan være svært ulike alt etter hvilken del av hjernen som er rammet. Dersom man mistenker at en selv eller noen i nærheten har fått hjerneslag så er det viktig å komme til lege så raskt som mulig. Dette gjelder også om symptomene skulle forsvinne igjen raskt, det kan nemlig være et forvarsel.  En god huskeregel kalles FAST:

Fjes: Prøv å smile. Om munnen din er skjev eller én munnvik henger ned, kan det være hjerneslag.

Arm: Prøv å strekke ut begge armene, for så å dreie håndflatene oppover. Om en av armene senker seg, er urolig eller ukoordinert, kan det være tegn på et slag. Lammelser, nummenhet og nedsatt kraft i den ene kroppshalvdelen er vanlige symptomer på et hjerneslag.

Snakke: Har taleevnen din endret seg? Hvis du snakker uklart eller har problemer med å finne riktig ord, kan det være tegn på et hjerneslag.

Tid: Ved mistanke om hjerneslag, bør du innlegges på sykehus raskest mulig. Ring ambulanse.

 

Rask behandling og eventuell rask rehabilitering er kjempeviktig ved hjerneslag, noen kan bli helt bra igjen, men for andre vil skadene på hjernen gi varig mèn. Det er imidlertid mulig å trene seg opp igjen helt eller delvis. Og selv om hjerneslag er aller vanligst hos de over 70 så kan det ramme mennesker i alle aldere. Det er derfor bra å oppsøke helsehjelp en gang for mye.