Nettbasert symptomsjekker og ikke-reseptbelagte legemidler.

I vår digitale verden og vårt moderne samfunn forventer vi å ha tilgang til alle mulige produkter til enhver tid. Dette gjelder også helsetjenester. Alle kan finne informasjon om helsetilstanden sin ved å google hva som plager dem eller ved å bruke en nettbasert symptomsjekker. Hittil finnes det lite data om hvor nøyaktig og nyttig slike tjenester basert på kunstig intelligens er.

Ifølge en nettbasert undersøkelse som er besvart av over 300 brukere av Isabel Symptom Checker i USA, brukte de fleste tjenesten for bedre å forstå årsakene til symptomene de hadde, og få råd om hvorvidt de burde søke hjelp, og i så fall hvor. Til tross for usikkerhet om hvor nøyaktige symptomsjekkerne er, konkluderte forfatterne med at brukergruppen oppfattet tjenesten som nyttig for diagnostisering.

 

I en systematisk gjennomgang av 27 studier av digitale og nettbaserte sjekkere utført av Chambers m.fl. (1), beskriver forfatterne at det var store ulikheter i diagnosenøyaktigheten fra et system til et annet, og at det var større sannsynlighet for at yngre mennesker bruker slike tjenester.

Det finnes også nettbasert informasjon om behandlingsalternativer, også medisiner. Tilgangen til legemidler er imidlertid svært ulikt regulert i verden. USA er kjent for å ha et stort antall legemidler fritt tilgjengelig (altså reseptfrie legemidler) i butikker der det ikke en gang er farmasøyter til å ivareta sikkerheten. Dermed kan folk kjøpe og innta legemidler langt over hva som er anbefalt.  Disse legemidlene kan ha bivirkninger som ikke er tilpasset den enkeltes sykdomsrisiko, og kan gi interaksjoner med andre legemidler (f.eks. blodfortynnende legemidler). Det selges mest av smertestillende (hodepine) og febernedsettende legemidler.

Et eksempel på et ikke-reseptbelagt legemiddel det selges mye av i USA, er Tylenol, der virkestoffet er acetaminofen (fra https://www.drugs.com/otc/ 31. januar kl. 11.27). Det brukes til smertelindring og febernedsettelse og er i likhet med paracetamol skadelig for leveren hvis det tas i for høye doser. Man bør derfor unngå å ta dette legemidlet hvis man allerede har en leversykdom eller ofte drikker alkohol. Det kan også påvirke virkningen av det vanlige blodfortynnende legemiddelet warfarin og føre til økt blødningsrisiko. En studie utført av Morthorst m.fl. (2) i flere land i Europa, viste at giftinformasjonssentralene får flere spørsmål om paracetamol (smertestillende legemiddel hvis skadevirkning på leveren er doseavhengig) i land der paracetamol er tilgjengelig også utenom apotekene.

 

Det finnes per i dag altså ikke god nok dokumentasjon på hvor nøyaktige nettbaserte verktøy er, og det kan derfor ikke gis noen anbefaling om å stole på slike tjenester basert på kunstig intelligens. Når det gjelder reseptfrie legemidler, er det viktig å være klar over at selv om de selges uten resept og derfor fremstår som trygge, er ikke bruken av dem uten risiko. Dette gjelder særlig for personer som bruker andre medisiner, har andre sykdommer, er gravide eller har allergi mot visse legemidler eller visse innholdsstoffer i legemidler. I hvert fall bør de som bruker reseptfrie legemidler lese pakningsvedlegget nøye.

 

Man bør være kritisk til informasjon og anbefalinger man finner på ulike kilder på internett, og alltid sjekke referanser og oppsøke nettsteder og kilder som er pålitelige. Internett flommer over av artikler med feilinformasjon og tips fra personer som ikke er helsepersonell, så pass på at du sjekker de nasjonale nettsidene for helseinformasjon i ditt land, og er du i tvil, kontakt helsepersonell.

 

 

Litteratur:

  1. Digital and online symptom checkers and assessment services for urgent care to inform a new digital platform: a systematic review. Chambers D, Cantrell A, Johnson M, et al.Southampton (UK): NIHR Journals Library; 2019 Aug. (Health Services and Delivery Research, No. 7.29.) Tilgjengelig på: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK545124/ DOI: 10.3310/hsdr07290
  2. Availability of Paracetamol Sold Over the Counter in Europe: ADescriptive Cross-Sectional International Survey of Pack Size Restriction. Morthorst BR, Erlangsen A, Nordentoft M, Hawton K, Hoegberg LCG. Dalhoff KP Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2018 Jun;122(6):643-649. doi: 10.1111/bcpt.12959.