Når moroa slutter dropper ungdommen ut av organisert idrett

Alle foreldre ønsker at barna deres skal leve et langt og sunt livog dette gjør at mange oppmuntrer barna til å delta i organisert idrett.

 All fysisk aktivitet er jo en viktig faktor for å bygge en sterk og sunn kropp. En kropp som kan stå imot livets utfordringer og redusere risikoen for alvorlige kroniske lidelser i voksen alder. For de fleste er det derfor lett å finne motivasjon til å kjøre barna på trening og stå opp tidlig i helgene for svømmestevner eller fotballturneringer. 

Barneidrett er gøy 

 Happy teenagers holding plank outdoor on the trackNår barn starter med idrett i ung alder blir de møtt med gøyale aktiviteter som er lagt opp slik at de tilegner seg de viktigste ferdighetene for den idretten de har valgt. Organisert idrett for barn er stort sett lagt opp som ikkekonkurransepreget lek. De fleste fornuftige trenere vil legge sterk vekt på at alle på laget er likeverdige. De vil gi ros til alle og sørge for at alle får tilnærmet lik spilletid i kamper. Dette er grunnen til at de fleste barn elsker å gå på trening og årsaken til at organisert fysisk aktivitet er en av de viktigste kildene til fysisk aktivitet for barn. 

Alt endrer seg med puberteten 

Det er ikke til å komme utenom at barna blir eldre, og når de kommer i puberteten endrer det meste seg. Kroppene deres vokser og blir lengre, sterkere og på mange måter mer interessanteSamtidig driver mange ungdommer med mindre fysisk aktivite[1, 2]og mange dropper ut av de organiserte idrettsaktivitetene sine [3]. Selv om denne trenden er tydelig både for gutter og jenter synes den å være særlig problematisk for jenterettersom de generelt har et lavere fysisk aktivitetsnivå. En videre reduksjon gjennom tenårene fører derfor til at uforholdsmessig mange jenter og unge kvinner ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. 

Hvorfor faller ungdommen fra? 

De fleste ungdommer har et vidt spekter av interesser og kan ha mange gode grunner til at de ikke har lyst eller tid til å delta i organisert idrett. Først og fremst så opplever de fleste mange nye følelser og interesser i puberteten. Dette kan være både spennende og frustrerende, men kan lede dem bort fra å delta i organisert fysisk aktivitet. I tillegg skjer det også viktige endringer organiseringen av lagidretter på ungdomstrinnetnoe som kan støte vekk enda flere ungdommer. I løpet av Boy texting on a mobile phone.ungdomstiden skifter treningen fokus fra moro og lek, og får et gradvis mer seriøst pregTil slutt orienteres de fleste idrettsaktiviteter for ungdom mot prestasjon, vinnerkultur og utvikling av talenter som kan ta steget opp på elitenivå. Selv om dette kan være veldig inspirerende for de som har kapasitet og/eller motivasjon til å forfølge en profesjonell idrettskarriereer det viktig å ha i mente at de fleste ungdommer ikke er villige eller i stand til å delta på stadig høyere nivåer. De fleste ungdommer er faktisk i dårligere form, har mindre ferdigheter eller motivasjon sammenlignet med de som vil bli eliteutøvere. I denne fasen står de derfor i fare for å falle fra selv om de egentlig liker aktivitetene. Dette er synd både for ungdommene og idrettslageneUngdommene mister en viktig arena for sosialt samvær, fysisk aktivitet og egenutvikling. Idrettslaget mister en stor gruppe med personer som kunne vært en viktig ressurs både økonomisk sett (som betalende medlemmer og som tiltrekker midler fra sponsorer)som trenere for yngre lag eller for å innta andre viktige roller i organisasjonen 

Viktigheten av lek og kunnskap 

For å forstå hvorfor dette skjer kan det være nyttig å se på forskningsrapporter om hva som motiverer barn og ungdom til å drive med fysisk aktivitet.  Ikke overraskende er det å ha det gøy og oppleve mestringsfølelse noen av faktorene som oftest fremkommer som viktige motivasjonsfaktorer for deltakelse i organisert fysisk aktivitet [3].  Dette er gode nyheter, siden det antyder at dersom organisert idrett kunne organiseres på en måte som oppleves som gøy og mestringsbyggende, så skulle det være gode muligheter for å redusere frafallet fra organisert idrett 

Er det verdt det 

kan trening på ungdomstrinnet stå i ganske tydelig kontrast til den gøyale og interessante treningen på barnetrinnetIdrett på ungdomstrinnet er preget av få plasser på laget, kamp om (begrenset) spilletid og straff for å feile (bli satt på benken). Det er faktisk vanskelig å klandre en ungdom for å trekke seg fra organisert idrett dersom alt de opplever er et slit og sosial nedrakkingSlike ting kan være særlig vanskelig å håndtere i en periode av livet hvor mange sliter med å venne seg til kroppsendringene sineseksualiteten sin og tenårenes kompliserte og ulogiske sosiale koder 

Hva kan idrettslagene gjøre? Members Of Female High School Soccer Team

Selv om idrettslagene har en opplagt interesse av å utvikle talenter og være konkurransedyktige i forhold til rivalene sineer de også en viktig bidragsyter til folkehelsen gjennom tilbud om fysisk aktivitet og positivt sosialt samværJeg vil hevde at de fleste idrettslag gjør en utmerket innsats for barn, men ikke like bra for ungdom. Innsats for å skape en arena hvor de som ikke er i like god form og ikke er like talentfulle kan finne glede i idretten og utvikle ferdighetene sine burde absolutt være en vinn-vinn-situasjon. Det er sannsynlig at en slik satsing ville  mange positive konsekvenser. Flere ungdommer ville være fysisk aktive med idretten de elsker, idrettslagene ville hatt flere betalende medlemmer og god samvittighet for å bidra positivt til neste generasjons helse.  

 

Referanser 

1.Kjønniksen L, Torsheim T, Wold B: Tracking of leisure-time physical activity during adolescence and young adulthood: a 10-year longitudinal studyInternational Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity 2008, 5(1):69. 

2.Biddle SJ, Gorely T, Stensel DJ: Health-enhancing physical activity and sedentary behaviour in children and adolescentsJournal of sports sciences 2004, 22(8):679-701. 

3.Crane J, Temple V: A systematic review of dropout from organized sport among children and youthEuropean physical education review 2015, 21(1):114-131.