Lyme sykdom – du får den fra flåtten
Skogflåtten (Ixodes ricinus), også kjent som hantikk, skaubjønn, blodmidd, er et edderkoppdyr i middfamilien (ikke et insekt) som flere og flere i Nord-Europa har fått stiftet bekjentskap med etter hvert som vintrene har blitt mildere og mildere. Den lever av å suge blod fra dyr og fugler (samt mennesker) og er beryktet da den har mulighet til å spre ulike sykdommer, hvor borreliose/Lymes sykdom er den mest kjente. Sykdommen skyldes bakterien Borrelia burgdorferi som har skogflåtten som vertsdyr. Det er den vanligste typen såkalt vektorbåren smitte i Europa, og sykdommen har flere stadier.
De fleste som enten selv har vært bitt av flått eller sett den har i de aller fleste tilfeller sett en voksen hunnflått med det karakteristiske lille sorte hodet og en stor blågrå bakkropp som er fylt med blod. Dersom flåtten får «være i fred» mens den suger blod vil den etter hvert slippe taket i verten og grave seg ned på bakken der hunnen vil legge eggene sine. Når disse klekkes vil de små flåttlarvene som er cirka en millimeter store finne en vert og suge blod i et par dager før den slipper seg ned på bakken. I løpet av de neste månedene så omdannes den til en nymfe som på ny prøver å feste seg til en vert. Etter at nymfen har sugd blod så starter den modningsprosessen til en voksen flått. Både larvene og nymfene kan suge blod av mennesker, men de er vanskeligere å oppdage grunnet størrelsen og ettersom de raskt vil falle av dersom man for eksempel klør seg. Like fullt regner man med at det er flåttnymfene som står for flest smittetilfeller med borrelia, og ikke den voksne flåtten (!).
Borrelia-bakterien kan bare smitte fra flått til menneske/dyr, og det kan ta opp til en måned før man kan begynne å merke tegn til at man er blitt syk. Borrelia-bakterien ble oppdaget så sent som i 1982, men selve sykdommen, Lyme borreliose/Lyme sykdom ble beskrevet på midten av 70-tallet da et var en opphopning av barn som hadde fått akutt leddbetennelse (artritt) i byen Lyme som ligger i Connecticut, USA. Leddsmerter som følge av infeksjon i leddene er en av de tidlige symptomene på sykdom.
Lyme sykdom kan deles inn i tre faser: Tidlig lokal, tidlig systemisk og senmanifestasjoner.
Tidlig lokal sykdom kjennetegnes av et karakteristisk utslett kalt erytema migrans som viser seg om en rød ring rundt selve bittstedet. Det er ikke alle som blir smittet som får dette utslettet, og noen kan få set flere steder på kroppen. Feber, nedsatt allmenntilstand og hodepine er andre symptomer som viser seg i den tidlige fasen. Dersom sykdommen ikke behandles kan den gå over til den såkalt tidlig systemiske fasen, og da kan flere organer rammes av betennelsesforandringer, nervesystemet og hjertet er de aller vanligste, men det er store variasjoner. Dersom man har plager/symptomer som varer i over et år kaller man det senmanifestasjoner, det er primært symptomer fra nervesystemet som tretthet, depresjon, lammelser, men også leddsmerter.
Denne mer kroniske formen har fått økt oppmerksomhet de senere år, og det foregår i dag mye forskning på området.
