Let’s twist again…

Ankelskader kan oppstå i mange situasjoner: når vi driver idrett (hopper og lander på foten til en annen spiller …), går på ujevnt underlag, skynder oss ned trappen eller bruker høye hæler.

De fleste av oss har et klart bilde av hvordan det føles når vi tråkker over: Ankelen blir hoven og gjør vondt, og etter noen timer blir det blåmerker på huden. Først må vi holde ankelen i ro, kjøle ned, legge på trykkbandasje og holde skadestedet høyt.

Worker with sprained ankle on floor in warehouse

I de fleste tilfeller går det over etter et par dager med smertestillende og halting. Men hva om smertene er for sterke, hele ankelen er hoven og misfarget, vi ikke kan bevege ankelleddet og slett ikke belaste foten?

Ankelleddet består av tre bein. Fra oversiden danner tibia (innsiden = medialsiden) og fibula (utsiden = lateralsiden) en struktur som toppen på talus kan bevege seg i (hovedsakelig for å løfte og senke foten). En leddkapsel og flere leddbånd på lateral-, medial-, anterior- og posteriorsiden stabiliserer leddet. I tillegg er det sener på hver side av leddet.

Når vi vrikker ankelen, kan det oppstå flere ulike skader. Det kan være alt fra forstuing med skade på bløtvev (leddkapsel og leddbånd) via delvis eller fullstendig avriving av ett eller flere leddbånd til beinbrudd. Den mest alvorlige formen for beinbrudd er et brudd med leddforskyvning, ikke minst hvis huden også er skadet og bruddet er åpent. Man bør mistenke brudd med leddforskyvning når fotens akse er kraftig forvridd og smertene er enorme. Disse forskyvningene må snarest mulig reponeres og immobiliseres med tilstrekkelig smertelindring (fra helsepersonell) for å unngå sekundærskader og mer alvorlige konsekvenser. Heldigvis er dette sjeldent og som oftest forårsaket av høyenergiskade.

Sprained ankle blue x-ray

I utgangspunktet kan ankelen vris i to retninger: inversjon (fotsålen vris i retning av den andre foten) og eversjon (fotsålen vris mot yttersiden). Inversjon er det vanligste. Ved inversjon kan ett eller flere leddbånd på lateralsiden av ankelen bli helt eller delvis revet av. Avrevne leddbånd fører til ulike grader av hevelse og misfarging på yttersiden av ankelen. Det er smertefullt å bevege og belaste ankelen. Men medialsiden av ankelen kan også gjøre vondt etter eversjonsskader, siden talus kan treffe den indre knoken innenfra. Man bør mistenke brudd hvis det er direkte smerte over én eller begge av knokene på ankelen når man trykker på dem.

Det kan imidlertid være vanskelig å skille mellom forstuing, avrevet leddbånd og brudd.

Forstuing medfører vanligvis lite hevelse og ingen blåmerker. Det går som regel over med nedkjøling og kanskje en stabiliserende bandasje og litt smertestillende i et par dager. Etter kort tid bør det også være mulig å belaste ankelen igjen, selv om det var umulig rett etter skaden.

Hvis dette ikke er tilfellet, bør du oppsøke lege. Legen foretar en grundig klinisk undersøkelse og tar kanskje ultralyd og røntgen av ankelen hvis han ikke kan utelukke brudd.

Young woman suffering from an ankle injury while exercising and

Avrevne leddbånd behandles uten kirurgi, men med immobilisering av ankelen i 6 uker (både dag og natt!) i en ankelstabiliserende skinne (det finnes mange på markedet). I tillegg vil du måtte bruke krykker i noen dager, slik at du ikke belaster foten mer enn smertene tillater.

Et ankelbrudd behandles først med gips (åpen!) inntil hevelsen har gått ned. Ankelbrudd må vanligvis behandles kirurgisk. Unntakene er hvis det er mindre brudd uten forskyvning, samt hvis andre komorbiditeter hindrer kirurgi. Siden de fleste ankelbrudd er interartikulære brudd, bør de leges i anatomisk riktig stilling. Ellers kan det medføre posttraumatisk artrose.

Ved alvorlige brudd med forskyvning der første reponering ikke er stabil nok til å gipses, kan legen anbefale en trinnvis kirurgisk tilnærming. Først setter man på en utvendig fiksasjonsanordning (for å holde reponeringen på plass) inntil bløtvevet tillater siste trinn i kirurgien.

Sprained ankle black x-ray

I de fleste tilfeller krever ankelbrudd åpen reponering og innvendig fiksasjon. Plater og skruer brukes ofte til fiksasjon. I utgangspunktet trenger man ikke fjerne dem, men ofte (på yttersiden) kan de være i veien når man tar på sko. Derfor tas de ofte ut igjen når beinet er leget. Hos unge og aktive personer bør man også vurdere å ta ut materialet. Hvis det oppstår flere skader, kan nemlig plater og skruer forverre situasjonen. Etter operasjon av et ankelbrudd vil de fleste leger i tillegg behandle deg med fiksasjonsanordning (gips/skinne) i ytterligere 4–6 uker og delvis vektavlastning med krykker. Deretter kan det være nødvendig med fysioterapi for å stabilisere ankelen.

I tillegg er det nok en skade du bør vite om, siden den ikke alltid oppdages. Spesielt ved inversjonsskader kan et leddbånd som binder sammen fibula og tibia, blir revet av. Det kan føre til utviding av strukturen rundt talus. Klinisk er det smerte rett over og medialt i forhold til den laterale knoken. Skaden kan diagnostiseres ved hjelp av kliniske tester, røntgen og ultralyd. Men det er bare MRI som kan utelukke eller bekrefte diagnosen. Hvis leddbåndet er revet av og beinstrukturen utvides (større avstand mellom beina = ustabilitet), kan du bli anbefalt kirurgi for å stabilisere strukturen midlertidig med én eller to skruer (i 6 uker) og feste leddbåndet igjen.

Doctor and patient