Kampen for tilværelsen – immunforsvaret

Influensasesongen går mot slutten for denne gang, og nå i vintermånedene er det mange som går rundt og hoster og snufser. Noen har sluppet unna influensaen på grunn av vaksinen de tok i høst, andre har blitt så syke at de har trengt antibiotika for å understøtte kroppens eget forsvar mot sykdom, immunforsvaret.

Sick couple catch cold. Man and woman sneezing, coughing. People got flu, having runny nose.

Å ha en eller annen form for immunforsvar er essensielt for å kunne leve, så alle levende organsimer, inkludert planter, har dette. Immunforsvaret jobber kontinuerlig for å beskytte mot sykdommer, som infeksjoner, det er svært mangfloldig og består av flere ulike deler. For å forenkle, kan man dele immunforsvaret inn i det medfødte og det ikke-medfødte immunforsvaret. Den ikke-medfødte delen utvikler seg hele livet i takt med hvilke mikrober vi treffer på, og det vil være forskjellig fra person til person. Til og med eneggede tvillinger har ulikt immunforsvar. Det medfødte endrer seg derimot ikke i noen særlig grad, og det har flere likhetstrekk med immunforsvaret til dyrene (og plantene!) rundt oss.

Genene våre og miljøet vi lever i, inkludert levestandarden er med å påvirke immunforsvarets utvikling. Det er derimot ingen forskningsmessig dokumentasjon på at enkelte matvarer eller kosttilskudd vil kunne styrke immunforsvaret vårt alene. Det er faktisk flere som vil trenge medisiner på å svekke sitt immunforsvar, snarere enn å styrke det. Mer om dette senere .

Immune system concept as an open white blood cell with a boxing glove emerging as a health care metaphor for fighting disease and infection through the natural defense of the human body.

Det medfødte immunforsvaret består av fysiske barrierer, som huden og slimhinnene i munnen og nesa, inflammasjon (betennelsesreaksjonen(e)) og celler, stort sett hvite blodlegemer. Huden og slimhinnene er tilholdssted for millioner av bakterier, både snille og farlige, men de forhindrer disse bakteriene å komme inn i kroppen hvor de potensielt kunne ha gjort skade. Når skaden er skjedd, og f.eks en farlig bakterie har kommet inn i kroppen vil vi få en betennelsesreakjson, som igjen blant annet fører til at flere hvite blodlegemer kan komme til. Denne delen av immunforsvaret er uspesifikk på den måten at det som skjer er likt, uavhengig hvilken type skade eller bakterie eller virus som kommer, og responsen skjer umiddelbart. Den såkalte immunresponsen settes i gang av skade og eller noe som er fremmed i kroppen. Det er ganske effektivt, men ikke så raffinert. Det ser man blant annet ved såkalte autoimmune tilstander, hvor disse delene av immunforsvaret angriper kroppens egne celler og som en komplikasjon til transplantasjoner hvor det nye organet vil kunne bli angrepet da det blir ansett som ukjent.

Origin of Cells of immune system. Medical benefit, the study of immunology. Vector design elements.

Alle cellene i immunsystemet dannes fra samme type stamcelle. Cellene på venstre side utgjør cellene i det medfødte immunforsvaret, mens de til høyre tilhører det «ikke-medfødte»

Hos dyr og mennesker vil det medfødte immunforsvaret i tillegg trigge det ikke-medfødte immunforsvaret. Det ikke-medfødte immunforsvaret består av en spesiell type hvite blodlegemer som kalles lymfocytter. Disse kan igjen deles inn i to typer, T-celler og B-celler. Der hvor det medfødte immunforsvaret nullstilles mellom hvert «angrep» og har samme «strategi» for hver gang så har T- og B-cellene evnen til å huske. De kan gjenkjenne spesielle særtrekk på overflaten til bakterier og virus, såkalte «antigener», og deretter føre et målrettet angrep mot denne trusselen. T-cellene vil selv kunne gå til angrep, mens B-cellene produserer såkalte antistoffer som gjør jobben til de andre delene av immunforsvaret enklere. Immunresponsen her er i første gang noe mer langsom, men dersom samme virus eller bakterie skulle komme tilbake vil den kunne være tilsvarende kjapp. Det er i tillegg denne delen av immunforsvaret som utnyttes gjennom vaksiner. I vaksinene finnes det ufarliggjorte deler av bakterier og virus som ikke kan gjøre skade på kroppen, men det gir B- og T-cellene mulighet til å kjenne bakteriene/virusene og på denne måten forhindre at man blir smittet senere.

De to delene av immunforsvaret samvirker kontinuerlig og utfyller hverandre på en god måte. Det å styrke immunforsvaret har blitt et veldig populært reklamegimmick, men som sagt er det noe de færreste av oss trenger. Det å kjenne til hva immunforsvaret er gjør det enklere å forstå sykdommer som astma og allergi og ikke minst autoimmune tilstander. Så er du som de fleste av oss andre har du ingen grunn til å bekymre deg for immunforsvaret, men er du i tvil er det bare å spørre legen din.