Hjertekrampe- Angina pectoris

Vi får vel være takknemlig for at noen av våre helseplager kan ha sammenheng med vår livsstil og ikke bare er overlatt til hell og uhell.

Derved kan du selv til en viss grad være din egen lykkessmed når det gjelder dine helseplager. Spesielt når det gjelder hjerte og karsykdommer er det mange risikofaktorer som du med god kunnskap kan få kontroll over.

Ja, for kunsten i livet er jo å lære seg best mulig å leve med seg selv. Ikke minst om du har gener eller levesett som ikke passer med ditt ønske om å unngå sykdom.
Caregiver talking with happy man in the wheelchair in a nursing house
Denne er for oss alle; De som er fysisk inaktive, har dobbelt så høy risiko for å utvikle koronar hjertesykdom sammenliknet med dem som er fysisk aktive – dette gjelder både menn og kvinner

Hjertekrampe- Angina pectoris
Angina pectoris er en tilstand der hjertet har redusert tilgang på oksygen. Tilstanden kjennetegnes ved anfallsvis brystsmerte.

Hjertemuskelen er en sterk og viktig muskel som krever konstant tilførsel av blod og oksygen fra sine små blodårer. Dersom noen av disse årene, oftest grunnet åreforkalkning, ikke klarer å levere tilstrekkelig med blod, reduseres hjertemuskelens tilgang på oksygen.

Hos personer med angina pectoris kan slike anfall opptre periodevis, og dette utløser brystsmerter av inntil 15 minutters varighet.

Vi skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Ved stabil angina pectoris oppstår brystsmertene under aktivitet, og gir seg i hvile. Ved ustabil angina pectoris kan brystsmertene oppstå uavhengig av aktivitetsnivå, også i hvile.

Risikofaktorer er arv, røyking, overvekt, diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Alder er også en viktig risikofaktor, hvor vi ser økt hyppighet av tilstanden hos menn over 40 år, og kvinner over 50 år.

Ved mistanke om angina pectoris er det viktig å oppsøke lege for undersøkelse, da tilstanden disponerer for alvorlig hjertesykdom, som hjerteinfarkt.

Symptomer på hjertekrampe
Brystsmerter av klemmende eller snørende karakter, som varer i inntil 15 minutter, er klassiske symptomer.

Typiske symptomer på angina pectoris er ubehag eller smerte lokalisert bak brystbenet, som utløses av fysisk anstrengelse og som forsvinner igjen innen 2-15 minutter i hvile.

Selve brystsmertene beskrives ofte som klemmende og snørende, og noen kan kjenne utstrålende smerter til hals, kjeve, eller venstre skulder/arm.

Kvinner kan oftere enn menn presentere andre symptomer med variabel smerteterskel, smerter under brystene, hjertebank eller skarpe, stikkende smerter som ikke alltid minner om de mest klassiske symptomer.

Hos eldre personer og pasienter med diabetes har ofte symptomer som tungpust ved anstrengelser, svakhet og svetting.

Anfallene utløses lettere ved anstrengelse etter et måltid, og når det er kaldt ute.

Behandling og forebygging av hjertekrampe
En sunn livsstil og medikamenter er sentrale i både forebyggingen og behandlingen av angina pectoris. Kirurgi kan også være aktuelt.

Målet med behandlingen er å stoppe videre utvikling av åreforkalkningen, og å stabilisere sykdommen.

Røykeslutt, et sunt kosthold med lite usunt (mettet) fett og moderat fysisk aktivitet er svært viktige tiltak i egenbehandlingen av angina pectoris.

Alle skal også ha en basisbehandling med medikamenter. Blant annet skal man ha tilgjengelig Nitroglycerin, som finnes både i tablettform som legges under tungen, og i sprayform. Legen instruerer deg i hvordan du skal bruke denne ved anfall.

Ut over dette vil legen din sørge for optimal behandling rettet mot tilleggsfaktorer, som for eksempel behandle et høyt blodtrykk, diabetes eller et høyt kolesterol.

Hos noen vil kirurgiske inngrep være aktuelle. En metode kalles PCI. Det er en rask og effektiv metode som ikke krever narkose hos pasienten.

Her går man inn i hjerteårene via andre blodårer i armen eller låret, for så å åpne opp den hjerteåren som er tett.

En annen kirurgisk metode kalles bypass-kirurgi. Det er en større hjerteoperasjon som krever full narkose, og hvor den tette åren byttes ut med en annen, frisk åre.

Undersøkelse og diagnostikk
Funny nurse woman listening heart isolated on white background
En klassisk sykehistorie i kombinasjon med et arbeids-EKG gir i de fleste tilfeller diagnosen.

Det er først og fremst den klassiske sykehistorien som gir legen diagnosen. Som tilleggsverktøy kan man utføre et arbeids-EKG.

Det er en test der man ser på hjertets aktivitet under fysisk anstrengelse (sykling på ergometersykkel). Hjertespesialister tolker så EKG-et, som sier noe om hvordan hjertet fungerer under belastning.

Dersom man har god effekt av nitroglycerin spray eller tabletter under anfall, vil dette ytterligere styrke diagnosen.

Prognose for hjertekrampe
Angina pectoris disponerer for hjerteinfarkt og hjertesvikt, men med riktig behandling er prognosen god.

Prognosen avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen, men en sunn livsstil og optimal medikamentell behandling har oftest en god effekt på angina pectoris.

Det viktigste tiltaket man kan gjøre selv, er å slutte å røyke. Ved effektfull behandling er både kort- og langtidsprognosene gode.

Ved alvorlig sykdom eller dårlig effekt av behandlingen, er det hjerteinfarkt og hjertesvikt som er hoved komplikasjonene.

Fakta om Angina pectoris:

  • Hjertekrampe gir brystsmerter av klemmende eller snørende karakter.
  • Smertene er vanligvis over innen 15 minutter.
  • Smertene blir verre ved anstrengelse, og avtar ved hvile.
  • Nitroglycerin vil få smertene til å avta temmelig umiddelbart.
  • Hjertekrampe, eller angina pectoris, skyldes forkalkning i blodårene som fører oksygen til hjertet.
  • Ved riktig medisinering er en sunnere livsstil vil det være mulig å redusere alvorlighetsgraden av hjertekrampe.

Retired woman with her walking stick